Om meg
Jeg er en barne- og ungdomspsykiater som jobber hovedsakelig som terapeut for barn og unge. De siste tre årene har jeg også tilbudt samtaleterapi til voksne.
Både fine og vanskelige historier fra barndommen og ungdomstiden blir med oss inn i voksentiden, har jeg oppdaget på min personlige reise.
Siden ungdomstiden har kameraet vært min følgesvenn.
Det å dokumentere livet både med bilder og små filmer har gradvis blitt en større del av meg.
Min første dokumentarfilmen «Forelska i galskap» åpnet opp en ny verden for meg.
Med ett ble det mulig å ha dype og ærlige samtaler i et trygt offentlig rom.
Mel`s Radiostation ble tittelen på det neste store kreative prosjektet mitt. Jeg satte opp en moderne podcast mikrofon på en fagsalong på Varden Spesialistsenter der jeg har mitt terapikontor.
Det var et lite innfall, som utviklet seg til å bli et ganske stort kreativt prosjekt med mange offentlige samtaler i forskjellige saler og studioer. Mange små filmede samtaler og en musikkvideo ble produsert sammen med andre jeg fant på veien.
Så kom jeg til et veiskille. Skulle jeg bygge opp et medieproduksjon selskap med en klar strategi for Mel`s Radiostation? Eller skulle jeg legge ned hele greia?
Jeg hadde mange dype samtaler med meg selv og andre. Hvor var jeg? Hva ville jeg? Hva var målet mitt? Jeg kom frem til at målet mitt nettopp er å ikke ha noe mål. Ingen målgruppe, ingen måltall. Men kun et navn som veileder prosjektet.
Nå er reisen med Mel`s Radiostation over. Det hele ble avsluttet med en stor event «Our body and soul». Publikum ble invitert til å lytte til 4 gjester og flere artister. Ingen visste da, at det var siste gang Mel`s Radiostation skulle være arrangør av showet. Det ble en helt uplanlagt avslutning. Fordi jeg var kommet frem til at det var på tide å starte med noe nytt. Slik er livet noen ganger. Det ble den siste gangen, uten at noen visste at det skullle bli den siste gangen. Nettopp derfor forsøker jeg alltid å planlegge avslutningen av terapisamtalene sammen med pasientene mine. For noen ganger gjør det jo godt å planlegge noe godt.
Tittelen på det nye prosjektet ble «Joyful festival» der jeg samlet ulike artister i et godt og trygt rom en sommerkveld i juli i 2021. Jeg hyret inn et par filmfotografer for å dokumentere det gode som skjedde og lydtekniker som sørget for gode lydopptak. Det som skulle bli en musikkdokumentar ble etterhvert til en film om min transformasjonsprosess om både det å slutte i terapi og slutte å leve et liv i tidspress. Parallelt med å skape denne hybrid dokumentaren som ble hetende «Jakten på tidsånden», skapte jeg små kunstfilmer som en del av det kunstneriske prosjektet «Syndenes dans». Poenget med prosjektet var det å tørre å la den kreative drivkraften styre prosessen og undersøke hva som da ble skapt mer eller mindre fra ubevisstheten.
Mine kreative prosesser har for øvrig for det meste mange likheter med terapeutiske prosesser. Forskjellige mennesker møtes i et rom, mer eller mindre planlagt. Så starter en felles reise. Ingen vet hvor eller når den skal ende. Det kan være ganske skummelt. Men inni oss har vi alle drømmer om det skal gå bra.